Problemer med hjemmesiden!
TRENGER DU HUNDEPASS I SOMMERFERIEN?
|
|
|
Hundeinformasjon: Doffen - (redusert ompl.gebyr) |
|
|
Bilde |
|
Informasjon |
Navn: Doffen - (redusert ompl.gebyr)
Rase: Elghund/setter/labrador?
Alder: 10 mnd (m/adferdstest)
Dato lagt ut: 05.12.2006
Status: Omplassert |
Beskrivelse |
Doffen trenger et nytt hjem da han krever mer enn hans nåværende eiere kan gi ham.
Han ble omplassert av Charlottes i april, og har bodd hos en familie med flere barn siden da. Det virker imidlertid som at barn stresser ham litt, så vi ønsker å omplassere ham til folk uten altfor små barn, evt bare voksne.
Han er ikke vant til å være mye alene inne, men elsker å være ute. Vant til hundegård med hundehus, og der er han rolig og trives godt så lenge han slipper å se folk/ dyr. Ved turer langs bilvei blir han fort engstelig og redd. Biler kan være skummelt! c",)
Er kosete og kontaktsøkende inne når det er rolig rundt ham. Lett å trekke opp i lek, så det anbefales rolige former for lek, som å gjemme godbiter ute/ inne, etc. Mer om det i adferdstesten.
Han er en nydelig hund som tar ting fort og er meget lærevillig!
Helsesjekket og vaksinert.
"RAPPORT VEDR DOFFEN - 10 MDR. - 08.11.06 (utdrag) Doffen sliter med kronisk stress. Mange ting kan ha spilt inn: - mulig dårlig/uheldig start på livet - mulig lite preging på mennesker og lite trening i å være inne. - fått mye oppmerksomhet når vill/masete (blitt snakket til/kjeftet på) - katten i huset - mye vilter lek med minstejenta i flokken
Følgende anti-stress-oppskrift anbefales: 1. Doffen er avhengig av minimum en plass der han kan få ro/hvile/søvn. Da beste botemiddel på kronisk stress er nettopp det. Hunder med kronisk stress må ofte “tvinges” til å begynne å hvile seg. Samtidig er det helt avgjørende at de er trygge på det stedet slik at de faktisk klarer å falle til ro der - for så å sovne. Den beste hvile/soveplassen for hunder med kronisk stress er ofte buret i bilen. Og det må gjerne være et tildekket bur med f.eks et pledd, med åpning foran og bak, sklisikkert og godt og varmt liggeunderlag (f.eks saueskinn fra Ikea) + at den ikke må fryse (vifteovn og skjøteledning kan brukes). Doffen trenger nok flere uker med mye hvile/ro/søvn, ja kanskje måneder.
2. Da en hund trenger 2-6 dager på å komme ned til normalt nivå etter en stress-situasjon, er det like viktig å klare å unngå stadige nye stress-situasjoner. Les om stress i boken “På talefot med hunden”.
EN HUND SKAL ALDRI KJEFTES PÅ ELLER STRAFFES DA DET BARE SKAPER MER FRUSTRASJON OG STRESS.
Merker man at hunden girer seg opp (eller antydning til dette), hjelp den raskest mulig ut av situasjonen og hjelp den å roe ned. Her gjelder det og ikke snakke til hunden, ta på den, eller se på den hvis den har giret seg opp. Da oppfatter den lett at det lønner seg å være oppgiret og så blir det tillærte opprettholdt. Bruk heller dempende signaler (les boken “På talefot med hunden” eller få hundens oppmerksomhet ved å komme med uventet iørefallende lyd, f.eks nusselyd - hold på oppmerksomheten i min. 5 sek før man gir oppmerksomhet, dette for å unngå kjedelæring. Et tyggebein/grisøre kan være det perfekte hjelpemiddelet til å roe ned.
3. Mye kos/strykninger (husk vennlig kroppsspråk!) roer ned, ja det fremmer beroligende hormoner også i hundekroppen + at det styrker båndene.
4. Få utløp for frustrasjon/stress ved å ha lovlige ting å sysselsette seg selv med, f.eks pappesker, tomme melkekartonger inne og litt store greiner ute på plenen. I tillegg gjør man huset mest mulig hundesikkert for å slippe å bruke mye NEI (frustrerende og stressende).
5. God liggeplass inne f.eks egen, gammel stol, gjør det lettere for hunden etter hvert og på eget initiativ finne ro og hvile inne sammen med flokken (en “normal” hund vil/må få være mest mulig sammen med flokken - og lære seg å takle hverdagslivet, dvs bevare roen og være vennlig. En hund med kronisk stress kan man betrakte som “unormal”.)
6. Nesearbeid - “lese avisen” når ute på tur (viktig med behagelig halsbånd eller helst sele for å unngå ubehag (frustrerende/stressende) og negative assosiasjoner til omverdenen.) og arrangert nesearbeid som f.eks godbitsøk - er fint/gjør hunden deilig sliten/trøtt. Fint med 15 minutter nesearbeid hver dag.
7. For å hjelpe en urolig/stresset hund på beste måte til å roe seg inne - ikke snakke til/se på, men bruk gjentatte dempende signaler f.eks kikke vekk, blunke, gjespe, snu ryggen til, gå rolig vekk. Noen ganger kan det hjelpe å begynne med kosing, f.eks klø i brystet eller på magen kan virke beroligende.
8. Få løpe løs (på egnet sted mtp at hunden ikke skal være til bry for andre eller kunne bli skadet f.eks i trafikken) 2-3 dager i uken i ca 15 min.
Etter opplevelser/aktiviteter/mating skal Doffen hvile seg/roe ned/sove.
Wenche Foldahl Skorstad hundetrener - Foldahls hundeskole - tlf 91596810"
05.12.06 Rapport fra Krisehjemmet som har Doffen: På tur: Har gått tur med Doffen ca. 5-6 ganger daglig. Derav 2 turer er på mellom 2-3 km, 2 turer på rundt 1 km. Og en tur som kun går rundt husene i nabolaget. Når muligheten har vært der, har han også fått lov til å springe løs på forskjellige steder (fotballbane, åker o.l). Når han går i bånd, trekker han periodevis. Bjeffer som regel ikke på turgåere, syklister eller joggere hvis han selv er i bevegelse. men har en tendens til å trekke i båndet for å holde følge med sykler/joggere som passerer oss. Hvis vi feks sitter på en benk, så bjeffer han på det meste. Når det gjelder hunder, så har han ikke fått lov til å hilse på noen enda. Men det virker som han er veldig intresert i å hilse, da han trekker veldig mot hunder han går forbi.Enkelte ganger stresser han seg opp veldig, og begynner å bjeffe. Har prøvd å få kontakt med han i slike situasjoner, for å få fokusen hans over på noe annet, men er veldig vanskelig da han låser seg fort i situasjonen. Dette selv om vi lokker med godbiter. Når han stresser ser det heller ikke ut til at godbiter betyr noe for han, da han kun lukter på de uten å ta dem. Han fortsetter også å bjeffe en liten stund etter hunden(e) er ute av synsvidde. Men dette varierer litt. Når vi går kveldstur er det som regel ikke stor aktivitet ute, og da går han som oftest fint i båndet. Er veldig opptatt av lukter :) I starten markerte han veldig mye, men dette har roet seg litt. Stress?
Bil: Har gått litt på fortau langs trafikert vei, der fartsgrensen er 60km/t. Dette går helt fint. Virker ikke som han er redd for passerende biler. Men et fåtall ganger har det sett ut som han prøver å jage de litt. Ingen bjeffing, kun det at han trekker etter de. Virker heller ikke som han er redd for å kjøre bil. Han liker å sitte på så lenge han for sitte mellom føttene framme. Ikke noe problem å få han til å hoppe inn i bilen da. Men med en gang buret er med, nekter han. Begynner da å trekke seg bort fra bilen, og det er da veldig vanskelig å få han inn frivillig. Har jobbet litt med dette ved å legge godbiter i buret. Men virker som han har en redsel for buret som sitter ganske dypt. Han stikker hodet inn og napper ut godbiten, for så å forsvinne bort fra bilen igjen. Har kun fått han inne frivillig et par ganger, og da har vi holdt på 10 min med lokking først. Har også prøv å tatt ut buret å trent på det i andre miljøer (både inne og ute). Har hatt det stående på stua, bare for å «ufarliggjøre det». Men han viser ikke interesse for det. De første dagene han var hos oss, hadde vi han med på jobb. Han lå da i bur i bilen. Når han først kommer inn i buret er han rolig, såfremt det er pledd over. Men på grunn av mye styr med å få han inn hver gang vi luftet han, så har vi istedet begynt å venne han til å være hjemme alene. Ønsker ikke å forsterke hatet han har mot buret, ved å la han sitte i det flere timer daglig. Når han er hjemme, får han lov til å gå fritt over hele huset. Dette ser ut til å gå bra. Han har ikke gjort noe galt enda. Verken spist mat fra bordet, tatt tingene våre, tisset inne eller lignende. Så vi er veldig fornøyd med han på dette området! Pleier å være innom til han et par ganger om dagen for å lufte han og hilse på. Så får vi heller jobbe mer med bur og bil etter hvert.
Gå løst: Han er forøvrig veldig glad i å springe løst, ser ut til å kose seg veldig da. Har trent litt innkalling med han. Kommer som oftest når vi roper, så fremt han ikke lukter på noe veldig interessant. Da kommer han ikke før han har gjort seg ferdig. Hvis vi springer motsatt vei, eller later som vi har noe gøy, som kommer han nesten uansett. Har lekt litt «gjemsel,» med han. Finner oss som oftest ganske fort. Og har kastet ut godbiter som han kan lete etter. Ser ut til at han synes disse to øvelsene er gøy. Har hatt med tøyleken hans ut, men han er ikke interessert i denne da det er mye mer spennende å lukte på ting.
Inne:
Doffen er mye inne, og har etter hvert roet seg en del. Ligger mer i ro nå, enn de første dagene. Liker å sove på gulvet nedenfor sofaen, da han er veldig kontaktsyk. Men hvis en av oss går feks på badet/kjøkkenet så følger han alltid etter. Han har lav terskel for å bjeffe når han hører lyder utenfor. Vet ikke helt hva som er riktig av oss å gjøre i denne situasjonen, men har prøvd å få oppmerksomheten hans over på oss i stedet ved å rope på han o.l. Han er veldig gira på å hoppe opp i sofaen. I starten ønsket vi ikke å ha han i sofaen, så vi tok han alltid ned med en gang, og gjerne i det han var på vei til å utføre handlingern. Men pga at hans yntes dette var gøy (oppnådde jo å få oppmerksomhet), og pga at han ble mer gira av å bli tatt ned, lar vi han være i sofaen. Av og til ligger han rolig og sover i sofaen, og andre ganger er han oppmerksomhetssyk, og vil leke. Har prøvd å overse han når han er stresset. Har også prøvd noen av de dempende signalene. Ikke alltid like enkelt, og tar ofte en stund før vi oppnår ønsket resultat. Vi prøver så godt vi kan med å være tålmodig med han, og ikke bli sinte. Noe som har vært litt av en prøvelse til tider. Særlig når han er veldig pågående. Når han kjeder seg er han veldig på å småtygge på hender, og «slår» mye med labbene. Har prøvd å roe han ned med å gjemme godbiter inne, noe som funger til en viss grad. Han har også fått tyggeben iblant, noe som fungere bra helt til benet er spist opp. Har i tillegg gitt han en konglignende leke som han kan tygge på inne. Men han synes ikke at denne er særlig spennende. Så har gitt han en tomflaske uten kork, som han synes er veldig gøy. Denne kan han ligge å tygge på lenge. Eneste ulempe er at det kan bråke en del.
Om natten:
Om natta ligger han sammen med oss på soverommet. Han prøver seg ofte på å hoppe opp i sengen, men dette har vi ikke latt han få lov til. Har istedet vendt han til å ligge i hundeseng på enden av sengen. De første nettene ble det ikke så mye søvn på oss, da han var mye oppe og gikk. Men de siste nettene har gått bare bedre og bedre. Og i natt har han ligget stille i sengen sin i nesten 10 timer. Han har kun byttet liggestilling, noe vi er veldig fornøyd med!
Besøk:
Når vi får besøk blir han veldig stressa. Av og til bjeffer han på ringeklokken, og av og til bjeffer han på de som kommer helt til han får hilse på. Mens andre bjeffer han ikke på i hele tatt. Så dette varierer litt. Etter besøket har kommet inn, er han veldig opptatt av å snakke med disse. Kan fort bli litt for pågående. Må da bruke en del tid på å roe han ned. Hvis det blir mye bevegelser og høy latter spretter han opp igjen, og stresser litt rundt.
Mat:
Når det kommer til foring, har vår tanke vært å gi han mat to ganger daglig til faste tider. Har da gitt han hundeforet vi fikk med. Men virker ikke som han er særlig vant med å spise tørrfor. I starten virket det ikke som han forsto at tørrforkulene var mat. Og vi måtte prøve div metoder for å få han til å begynne å spise. Tenkte først at det kanskje kunne ha noe med miljøskifte og trivsel å gjøre. Men da han har veldig lett for å spise annen mat, kan ikke det være grunnen. Vi har valgt å ikke gi han annen mat, før han har lært seg til å spise tørrfor, da vi ikke ønsker å gi han noe løsning på dette. Han spiser fortsatt ikke alene ved matskålen hvis ikke vi hjelper han i gang, men det går litt bedre dag for dag. Har forresten ikke sett noe tegn til matforsvar eller lignende.
Sånn helhetlig synes vi Doffen har gjort bra progresjon inne. Han ligger mer og mer i ro. Og er fornøyd med at han har lært seg å ligge i hundesengen. Han er alltid glad, og veldig snill! Men må innrømme at vi til tider har vært veldig slitene pga oppmerksomhetsyken hans og bjeffing. Ønsker gjerne at dere kommer med kommentarer til det vi har gjort, og med forslag til hvordan vi kan gjøre det bedre!
Ingrid
Hunden ble overtatt av Charlottes fredag 17.11.06. Ta kontakt på email hund@charlottes.no eller tlf/sms 95879500 ved interesse. |
Hvem hunden
passer for? |
Som Dina, har Doffen behov for eiere(e) som kan/ forstår hundespråket (de dempende signalene), eller er villige til å lære seg dette. Må ha muligheter til å ha ham en del ute i hundegård. Nye eiere bør ha mulighet til å ta ham med i bil, evt være en del hjemme. Doffen anses også for å ha stort potensiale til lydighet/ agility/ sporsøk eller lignende, og vil være en topp turvenn for lengre turer i skog og mark. Etterhvert vil nok han også kunne brukes litt til snørekjøring/ kløving eller lignende. Nok en hengiven og kjærlig hund, som er lett å bli glad i! |
Omplasseringsgebyr/Vilkår |
REDUSERT OMPLASSERINGSGEBYR KR 2.000 DA VI HÅPER PÅ EN SNARLIG LØSNING. Omplasseringsavtalen inkl helsesjekk, vaksine, sykeforsikring, 15 kg Hills hundefor, boken "På talefot med hunden" av Turid Rugaas, kurs hos Foldahls hundeskole og oppfølging hele hundens levetid. For å lese mer om hvordan jeg jobber, se under "hvorfor velge charlottes...", der finnes også omplasseringsavtalen. Se også under NYHETER for ytterligere informasjon. |
|
|
|